MaCe on Tour!

VI kom til LA en dag senere enn vi skulle, pga av at flyet var kansellert. Men det gjorde egentlgi ingenting, for paa det flyet var vaare noske og danske venner fra Mana.
Vi var begge blitt syke, helt utslitt,saa det gjorde ingenting at vi fikk gratis hotellrom med to svaere dobbeltsenger for en dag. Der ble vi og spiste og saa paa tv, og fant ut at vi var med i en australsk tv-serie "Bondi Resque" Ooo,veldig stort.

I LA tok vi oss en city og Hollywood tur hvor vi fikk se hele byen,strendene,Hollywood med walk of fame og kjendisenes hus. Ganske kult aa se blant annet Harrison Fords hus, og dagen etter dra paa kino og se han i INdiana JOnes. Hehe. Utenom turen, var ikke LA mye annet enn shopping, men det var akkurat det vi trengte.
Vi bodde i Santa MOnica som er vd stranden,men var ikke akkurat mye strandvaer saa ble ikke noe soling eller bading paa oss denne gang.

Etter et par dager tok vi toget til San Diego. Der moette vi en venninne av moren til Cecilie som vi kunne bo oss. HUn,Aster,bodde i et kjempeflott hus paa toppen av San Diego, den utsikten,det huset og hun kunne ikke tatt oss i mot bedre. Hun lagde masse god mat,kjoerte oss rundt akkurat naar vi trengte det, og hele familien hennes var bare helt herlig,en mann som spiller volleyball og surfer og to smaa soete jenter paa 2 og 4 aar.
VI tilbringte dagene paa stranden/strandpromenaden, noe som var ganske interessant. Det er saa mange freaks her i California at det bare er aa loefte blikket saa ble du underholdt.
Vi moette noen lokale som inviterte oss med til fest, og det takket vi jo ikke nei til! De var veldige hyggelige, men litt av en gjeng, og kvelden viste seg aa ble ganske saa interessant og morsom.
San Diego er et veldig avslappet sted, og folk der bare gaar langs stranden og istter og griller i de leide feriehusene rett ved stranden,ganske herlig liv.

Etter en 4 dager i San Diego,dro vi til San Francisco hvor vi fortsatt er. KJempefin by med nok aa gjoere.
VI har vaert paa Fiskehavna med masse skalldyr restauranter og shopping, sett paa sjoeloevene(noe som er spesielt her), tatt gammel trikkevogn opp og ned de typiske "San Francisco-bakkene", og vaert paa cruise for aa se Golden Gate broa og fikk litt historie fra Alcatraz,som er en oey med et gammelt fengsel og grusomme historier om fanger som proevde aa roemme ,men aldri klarte det.
Vi har har gaatt opp til city tower og sett over hele byen, og ja egentlgi faatt med oss det som er aa faa med seg her i San Francisco!
Kan ikke tro at vi skal dra hjem i morgen! Etter 5 maaneders reise er det ufattelig at vi bare skal hjem!
Har opplevd saa sykt mye og sett saa mye,baade faert og fantastisk,og ikke minst moett en hel haug med fantastiske mennesker som man bare moeter naar man er ute og reiser paa den maaten. Har laert saa mye,baade om meg selv og resten av verden, og reisen kunne aldri ha blitt bedre! Peace out!

6.mai dro vi fra Melbourne til Nadi. Ankom 6 om morgenen,og var ikke akkurat i humoer til aa forhandle om oeyhopping. Men en dame fra Travel agencyet paa flyplassen(som viser seg aa vaere en drittkjaerring) tok tak i de treotte og slitne jentene og prakket paa oss oeyhoppingspakker paa Fiji. Vi orket ikke annet enn aa si ja,saa det bar rett avgaarde til havna og en 4-5 timers baattur til den nordligste oya,kaldt Nacula. Der bodde vi paa en resort som het melbravo. De to neste dagene, som egentlig skulle vaert 3 men vi orket ikke mer, fulgte emd regn og sengeligging. Men etterhvert bedret det seg, vi bkle kjent med en tysker og to svenske jenter,et par spanjoler fra den naboliggende resorten, og en irre.
Kvelden gikk med til Bula,som er den nasjonale Fijidansen som alle maa danse paa alle resortene. Veeeldig goey.
En dag var det kawa kveld. Kawa er en Fijiansk drikk av pulver fra spesiellte roetter blandet med vann. Drikken drikkes i sermoni,hvor vi sitter i sirkel og klapper 1 gange foer,sier Bula,saa drikker vi en kopp(lowtide/hightide), og avslutter med aa klappe 3 ganger,foer nestemann sin tur. Kawa skal gjoere deg soevning, og du kan risikikere aa vaakne opp ganske tung og troett neste morgen,gjerne sover helt til lunsj.
Alle resortene paa oeyene booker man med 3 maaltider om dagen. Noen av resortene er helt raeva med lunsj 12, og middag ikke foer 7! Der sulter man nesten ihjel,og det gaar noen steder ikke engang an aa kjoepe mat i mellomtiden. Saann var det paa melbravo. Det resulterte i at tyskern,Cecilie og jeg bestemte oss for aa ta den timeslange turen rundt oya til en mel sivilisert resort som visstnok skulle ha restaurant og internett. De hadde ingen restaurant, men 16 dollars internett for under 1 time. Det ble moerkt og alt forsent til aa gaa tilbake,men vi ble naermest tvunget,siden de slemme damene sa at den siste baaten hadde gaatt. Det viste seg aa vaere helvete uten like,da tidevann var godt paa vei til aa dekke stranden og sjoslangene kom til syne. Vi gikk over stikk og stein,og plutselig hoerer jeg Cecilie utrbyter Aeeaea! Hun har oppdaget en slange som man saa vidt kan se i moerket. Det er heller ikke saa mye elektrisitet paa Fiji,bare paa visse tidspunkter om dagen,men vi hadde jo egentlig ikke noe annet valg enn aa gaa tilbake til resorten for aa trygle og be om en baat hjem. menne der var mye snillere, og baat tilbake var ikke noe problem.
Da oppdaget vi at kl var snart 8.30 kom vi tilbake,og turen som skulle gi oss litt ekstra mat til vaare tomme mager,var paa vei til aa resultere i ikke noe mat siden 12! Det viste seg ogsaa at resorten vaar var veldig bekymret for oss, men mat fikk vi heldigvis.

To dager paa melbravo var mer enn nok, og neste stopp var Cocunut bay paa oygruppa Naviti.
Der moette vi igjen spanjolene og irren, og til og med de svenske jentenepluss et par norske gutter, men de bodde paa en annen resort. Dagene paa Cocunut var Fijifest med buladans og kawa. Vi ble ogsaa veldig godt likt av staffet som viste oss gratis husking og tasking av kokosnoetter,saa naa er vi eksperter paa hvordan man lager kokosstroe!
de lagde til og med en pamleblad-veske til oss! Paa Cocunut Bay fikk vi mere mat,saa det gjorde oss blidere.

Saa hoppet vi til Sunset waya etter 3 netter paa Cocunut. Der var det neste ikke noe mat,og de skjeoente ikke engang at Cecilie var glutenfri!Det var ogsaaa ganske kjedelig der,ikke mye aa gjoere, besoekte en village en dag, men ikke saa stort. Moette igjen to engelske jenter,saa det var jo hyggelig.

Endelig var det tid for noe litt mer sivilisert! Selv om Beackcomber er en liten oey,var det masse mennnesker der,over 100(?), fest og morro. Der moette vi noen kjempehyggelige svensker som vi hang med til neste dag,laerte dem buladansen og greier. Vi var nesten ekte Fiji-girls den tid. Hehe. Og solen tittet frem for en gangs skyld neste dag,da ville vi egentlgi ikke dra fordi vi hadde det fint der vi var, men Mana viste seg aa vaere den beste oeya!
Der var det enda flere resorter og liv, og Cecilie og jeg var i fyr og flamme! De siste dagene skulle vise seg aa vaere det som gjorde oppholdet paa Fiji komplett og minneverdig!
Da vi ankom var vi doedsslitne, og de HATfulle sekkene og alle de andre bagene og posene vaare hadde vi IKKE lyst til aa baere selv nedover hele stranden til resorten. Men det maatte vi. Det var heldigvis en snill tysker som jobbet som dykker der som kom og hjalp oss.
Vi bodde paa Sereana backpackers. 23 andre bodde der med oss, og en av de var tyskern,Mathias,fra Melbravo,saa det var kjempehyggelig aa se han igjen. Alle der var skikkelig sammensveisa,hadde bodd der i flere uker og kjente stedet ut og inn. Vi skled lett inn i det gode miljoet,saa vips var det 17.mai og to bursdager, og det var tid for aa arrangere noe STORT!
Cecilie og jeg masjerte til frokosten med vaare flotte norske flagg(palmeblader) mens vi sang "Hvor hen du gaar i li og fjell". De andre var for fyllesjuke til aa egentlig skjoenne hvor stor denne dagen var for oss(selvom vi ikke hadde snakket om annet de siste dagene). Saa etter forkosten dro jeg og Cecilie tilbake til huset vaart der vi hadde flaggheising utenfor med "Ja,vi elsker" med haanden paa hjertet,veldig roerende maa jeg si.
Vi fikk tak i noe maling fra en candadisk jente paa resorten,saa vi malte norsk flagg paa alle og enhver som skulle vaere med paa feiringen(det betyr ALLE). De fijianske barna syns jo dette var kjempefestlig,saa de ville jo ogsaa ha flagg i ansiktet. Haha. Cecilie sto for den biten, men foreldrene syns kanskje ikke saa mye om at fijibarn gaar rundt med nosk flagg paa kinnet, saa det tok ikke lang tid foer det ble vasket bort. Haha!
Saa lagde vi bursdags t-skjorte til Mathias, som alle skulle skrive hilsen paa.
Saa dro vi til vaare nye norske venner paa naboresorten og vaar kjaere bar. Der startet festen tidlig og varte ut hele dagen og hele natten Fler og fler ville ha flagg og vaere med paa feiringen,saa det ble en del gauling av nasjonalsang og hurra mei hopp, og foer vi visste ord av det var Cecilie paa god vei bortover stranden for aa lete etter en tromme,ALENE. Haha! Saa ble det atter en masj bort til resorten og festen, og nasjonalsang IGJEN,denne gang med trommespill,ordentlig orkester var det! Det ble ordentlig fest den dagen,og takket vaere hvem? JO,to jenter kalt Cecilie og Marianne fra Norge! HUrra for oss! Og selvfoelgelig alle som gjorde festen til det den ble!
Neste dag ble min bursdag feiret, men da var vi alle ganske slitne, og det ble en litt mer rolig kveld, men veldig koselig. HUn ene norske feiret vi ogsaa dagen foer,saa tre bursdager paa to dager er ikke verst!

Skulle aldri tro Fiji skulle bli saa bra etter de foerste dagene og doemme, men naar jeg tenker tilbake paa det naa,savner jeg det sykt! Hele den slappe stemingen der. Ta livet med ro,nyt det, gaa rett ut i vannet og snorkle blant fantastiske koraller og fargerike fisker naar du vil! Masse hyggelig mennesker aa utveksle reiseopplevelser med,fiji-kveldene med sang og dans og blide fijianere som bare vil at vi skal ha det bra!

Saa ble det 30.april og vi hadde tilslutt klart aa forandre paa billetten og kjoept en billig en til Melbourne for aa treffe igjen bekjente fra Laos. Trodde vi skulle glede oss skikkelig, men etter en 10 dagers fantastisk bra opphold i Cairns,var vi bare triste,og ville heller ikke forlate varmen. Opptil 37 grader en dag!
Melbourne skulle vaere kaldt,kanskje 12-20 grader, og masse regn. Det er jo vinter i Soer-Australia naa.
Etter en trist avskjed med en hollender vi hang med et par dager,bar det i vei til flyplassen.Sov godt paa en 3 timers flytur,og da vi vaaknet var vi plutselig i Melbourne. Det var saa rart aa dra ned til storbyen da vi bare hadde vaert i mer avslappende smaabyer oppover oestkysten de siste 6 ukene.
Sjekket in paa Base backpackers,og gjorde oss klare for aa treffe vaare kjaere Laos-venner neste morgen.
Det var helt rart aa se Ed igjen,han kom og moette oss paa hostellet og saa dro vi paa cafe for aa ta igjen det tapte,veldig koselig. Saa kjeorte han oss til det stoerste shoppingsenteret i Melbourne. Der shopper vi et par mer pyntede topper,for utelivet i byene aksepterer ikke helt surfeshorts og enkel singlet.
Ble enig om at jeg skulle moete Josh senere paa kvelden,da vi ogsaa skulle ut. Helt sykt aa moete han igjen,men utrolig goey,hadde saa utrolig mye aa snakke om. Ble jo selvfoelgelig mye laosprat.
Bodde hos Josh i 6 dager,i den feteste leiligheten i 22 etasje,ganske sentralt i Melbourne. han hadde DEN utsikten over hele byen,saa der trivdes vi veldig godt
Det tok ikke lang tid foer vi skjoente at melbourne var en av de bestlikte byene i Australia. Mye bedre likt enn Sydney. Bor ca.3,7 mill mennesker der,men er ikke bare storby,mer Europeisklignende,lavere bygninger osv. Veldig koselig ved Yarra river og alle cafeene. Masse stilig arkitektur som var veldig ulikt andre byer vi har vaert i. Det ble naturlignok litt shopping ogsaa.
Dere kan jo tenke dere at det var trist aa si hade etter aa ha bodd sammen i 6 hele dager,blitt veldig godt kjent etter saa mange dager tett paa hverandre. Saa det ble en ganske taarevaat avskjed med vaare kjaere gutter.
Men vi treffes nok igjen,i og med at jeg skal tilbake til hoesten.

Naa er vi i Cairns og vi digger det! Til 1000000! Denne byen har alt, og vi bor i det "globale palasset" oversatt paa godt norsk. Her boltrer vi oss i lagunen,shopper i de mange surfebutikkene paa hvert hjoerne, og koser oss med de andre psyco backpackerne paa balkongen om kveldene. Da er det goon,billig 4 liters vinkartonger,veldig populaert blant backpackerne,som staar hoeyt paa listen. Saa blir det ut paa Woolshed med gullfiskres og andre morsomheter.

I gaar var vi paa det ytre Great barrier Reef og dykket! 3 hele ganger var vi der nede, saa gjett om vi var utsilitte da vi kom tilbake. De foerste to dykkene var faktisk litt skuffende. Var en helt fanmtastisk farge paa vannet da vi hoppet ut,turkis og krystallklart. Men det var ikke saa mye aa se paa der nede rett og slett. Ikke saa mange farger. Da var det heller bedre paa Koh Tao. Men det er jo alltid goey aa dykke uansett! Sleit litt med luften paa foerste dykket. Brukte for mye luft og maatte gaa opp tidlig.
Men saa var det det siste dykket som gjorde dagen vaar. En morsom ting foer highlightet kommer; Cecilie skulle bare ta noen fine bilder av boblene i vannet,da hun plutselig ble sittene fast paa bunnen i stikkekorallene! hahaha! Ler hoeyt naar jeg skriver det. HUsker det skrekkslagne blikket hennes da hun fkatisk oppdaget at hun ikke kom seg loes. Dykkeinstruktoeren vaar maate dra henne opp med en haand og stappe regulatoren hennes inn med den andre. Saa komisk! Jeg holdte paa aa le meg ihjel, men det er ikke akkurat saa lett aa uttrykke seg under vann, med en regulator i kjeften, saa det ble til at jeg bare floet i vannet og saa paa.

Men saa til det beste! Mens vi svoemte bortover, kommer det plutselig en kjeeeempefisk opp paa siden av meg! Jeg ble skrekkslagen, men som sagt saa er det ikke saa lett aa uttrykke seg under vann,saa Cecilie og bare saa paa hverandre med store oeyne og knipset vilt. Tror det var en slags Cod(torsk?),har ikke akkurat saa mye peiling paa fisker. Den fulgte oss faktisk heeele veien tilbake til baaten. Og innimellom ble den saa skummel at Cecilie go jeg maatte klamre oss fast i hverandre. Den tok fart mot dykkeinstruktoeren, og vi var jo livredde for at den skulle gjoere det mot oss og! Etter hvert ble vi venner,selvom den saa litt utspekulerende paa oss noen ganger. Vi fikk klappe den, og dykkeinstruktoeren kysset den. Saa var det alltid 3 gule fisker som fulgte den,veldig soett.
Saa var det paa tide aa si hade, og vi floet opp mot baaten igjen. Der forsynte vi oss med et lass med mat, og solte oss paa dekk paa vei tilbake. En fantastisk tur!

Kan ikke si noe annet enn at Ailie Beach ble vaart andre hjem i loepet av tiden vi var der. Vi ankom byen med vaar naa ganske skitne stasjonsvaagn med en skvist oeyenstikker fast i panseret. Vaar maate aa se presentable ut:D
Det var tidlig kveld, og grillling sto for tur. Vi tok bilen ned til stranden hvor alle de andre vanene sto, og tok med vaart eksepsjonelle campingutstyr til grillene. Der koste vi oss i et par timer, foer vi maatte finne ly for natten. Kunne ikke staa der siden det var forbudt aa campe over natten. Det ble til at vi kjoerte oss opp paa toppen av en aas med rikmannshus til tusen. Der tok vi vaar daglige kveldshvil med radioen paa full guffe, og gjorde oss klare for natten. Rundt oss var det som en jungel,flyvende rever(som det heter i foelge en aussie fra Sydney), og mange hundre Kakaaa'er,bedre kjent som kakaduer+ en masse skumle insekter.
Saa tok vi med vaare saker til de andre grillene ved stranden. Der vorset vi med noen spanjoler og italienere som var saa snille at de lagde kaffe til oss av en esperessokanne med det stoerste stormkjoekkenet jeg noen gang har sett. Normalt aa gjoere foer man skal ut. Byen kunne ikke tatt oss imot paa en bedre maate, og selfoelgelig moette vi noen kjente i denne byen ogsaa Som alltid.
Alt dette ble etterhvert rutine,ja det skjedde faktisk hver dag.

Etter et par dager med ren avslapning i lagunen+ litt shopping, booket vi en 3 dgr/2 ntr seiltur til Whisundays.
Cecilie og Marianne var klare for aa rocke havet og whitsundays(oeyer utenfor Airlie)!
Disse dagene var bare heeelt fantastiske! Det var som en droem aa seilie paa oestkysten av Australia. Cruise havet med soling paa dekk, blaa himmel saa langt oeyet kan se,snorkling paa Great Barrier Reef og herlig lunsj som ventet paa oss etter snorklingen. Tenk det aa seile ut i solnedgangen, med en drink og masse nye venner, aa bare vite at naa er alt perfekt.
Maa si at snorklingen var noe av det beste. En av dagene ble Cecilie og jeg saa oppslukte av havets under at vi uten at vi visste det ble en time lenger enn de andre som allerede satt oppe paa dekk og koste seg med lunsj. Det endte med at vi maatte svoemme tilabke til baaten selv! Ingen kom og hentet oss, crewet laa og sov, og de andre bare satt og saa paa oss lide oss igjennom den slitsomme svoemmeturen mot stroemmen. Det var sikkert en halvtime vi svoemte. Dessuten var vi redde for hai,siden vi hadde sett en dagen foer! Men det var jo komisk hele greia. Fisker og koraller med alle verdens farger og andre rare vannskapninger staar hoeyt proritert!
Og apropos den haien. Det var en av dagene vi stoppet for lunsj,og plutselig er den en som ser en stor skygge bevege seg under baaten. Det var faktisk en hai! Helt sykt! Man kunne faktisk se formen av en hai svoemme der nede! Vi fant ut at det maatte vaere en tigerhai,som antakeligvis var der fordi den spiser havskilpadder som der var mye av der vi var. men en av crewet sa han aldri hadde sett det foer. Saa det var litt spesielt.
Andre dager svoemte vi med havskilpaddene som var som en droem gaa i oppfyllelse Saa kanskje 3 stykker som laa der nede og saa paa oss. En tittet opp av vannet da vi sto paa baaten,saa soet!
Konklusjon av turen: Uforglemmelig og en av highlightsene paa turen!

Saa bar det tilbake til Airlie igjen, hvor lagunen og paddys,den irske puben ventet paa oss. Paddys hadde varmet opp, og vi hadde noen crazy dager med Irrene og de lokale Aussiene med live band og dansing til krampa tok oss.
En av dagene hadde vi reunion med Elisabeth og Idunn fra surfecampen. Kjempekos aa se dem igjen Vi hadde hadde en morsom kveld ute mens vi utrvekslet nye og gamle opplevelser paa turen. Alltid goey!
Det var veldig trist aa forlate Airlie, men byen staar der og venter paa oss til neste gang, med enda mer og by paa. Det vet vi bare, for er det en ting som er sikkert er det at dette ikke ble et engangsbesoek!